Året 2020 har vært annerledes for alle, men har slått ut forskjellig i forskjellige land og til forskjellig tid. Vi er allikevel heldige som bor i Norge, og for at vi har politikere, myndigheter og en samfunnsstruktur som gjør at vi tross alt har kommet oss "billigere" fra pandemien enn mange andre land. Men dette er dessverre en fattig trøst for de som har mistet noen av sine kjære eller har blitt rammet på andre måter, f.eks. i forhold til jobb.
Derfor er det med en viss ærbødighet og takknemlighet vi begynner denne oppsummeringen med å slå fast at hverken vi eller noen i vår nærmeste familie har vært smittet eller rammet nevneverdig jobbmessig. Både May Britt og Steinar har vært og er i full jobb hele tiden, Steinar riktignok på hjemmekontor siden mars.
Starten av året gikk mye med til forberedelser til det som skulle blir årets høydepunkt - en uke på Svalbard i midten av februar. To dager i Longyearbyen, tre dager hundekjøring og to dager i Longyearbyen til slutt. Det ble en fantastisk opplevelse fra start til slutt, og spesielt hundekjøringen med selskapet Green Dog, og den kjempeflinke tsjekkiske guiden Jan. Vi fikk veldig god kjemi siden vi viste så stor omtanke for hundene, og også når Steinar kunne fortelle at han hadde jobbet tre somre som guide på vestkysten av Spitsbergen. Vårt besøk var på et tidspunkt da koronaen hadde brutt ut i Kina og et par andre land, og det ble en del prat om dette. Vi kom oss hjem i tide, bare et par uker før koronaen nådde Norge. Svalbardsamfunnet har dessverre blitt rammet hardt, ikke av smitte, men av konsekvensene av en by som er helt avhengig av innkommende turisme, men der det meste nå er nedstengt pga innreiserestriksjonene. Svalbardianerne har lav skatt, men har til gjengjeld ikke krav på alle de samme støtte- og velferdsordningene som oss på fastlandet. Dette rammer hardt nå! Vi følger med gjennom vårt fortsatte abonnement på Svalbardposten! Og vi skal tilbake til Svalbard!
Vel tilbake i Oslo ble dagliglivet etter hvert gradvis forandret, om enn langsomt. Vi fortsatte med korpsøvelsene våre i Vålerenga og Sagene, men både det tradisjonelle regionsmesterskapet på Lillestrøm og NM i Trondheim ble etter hvert avlyst. Da ble 17. mai neste mulige mål, men den ble jo også kraftig redusert, da det hverken ble barnetog eller lov å marsjere i gatene. Sagene fikk allikevel spilt for et borettslag og gitt en kort minikonsert på Myraløkka der det er åpent og god plass.
Vi hadde ikke fått mange skiturer før vi dro til Svalbard, men tross en veldig dårlig vinter fikk vi oss et par turer i mars og april. May Britt og Steinar var som vanlig hytteverter på Heggelia en helg, og akkurat den helgen var det godt med snø og fint skiføre. Steinar og Hedda hadde flere turer fra Brovoll og jammen fikk ikke Hedda, Silje og Steinar en fin tur i solskinnet på Lygna helt på tampen av sesongen også.
Vi var lenge usikre på om Grønolen fjellgård fikk holdt åpent for påsketuristene sine, men det gjorde de ikke, og dermed ble det brudd i vår faste påsketradisjon her. Det ble i stedet noen turer på hytta og litt våronn her, hyggelig nok, men et stort savn og rart å ikke være på Grønolen i påsken.
Men koronaen skulle gjøre at vi fikk et sommerbesøk på Grønolen i stedet. Det var nemlig planlagt en sykkeltur i Tyskland i slutten av juni sammen med gode korpsvenner, men den fant vi å måtte kansellere pga all usikkerhet knyttet til smitte, mulige flykanselleringer osv. Så vi lette etter alternativer, og blinket fort ut Valdres og Grønolen. Og der kunne de nå ta i mot oss, men måtte servere all mat ved bordene i stedet for å tilby buffet. Men maten var akkurat like god som den pleide å være. Her fikk vi noen fine dager med sykkelturer inn til Fleinsendin og langs Vinstervatn med besøk på Haugseter med rømmegrøt og øl. Siste dagen ble det mer rømmegrøt og spekemat på setra til Grønolen, Lykkjestølen ved Vinstervatn. Valdres og Grønolen matcher det meste!
Etter Valdres dro Hedda, May Britt og Steinar rett avgårde til Trysil, der vi ganske på sparket før vi dro til Valdres hadde leid oss en flott og diger hytte ved foten av Trysilfjellet. Planen var å sykle i det flotte fjellterrenget. Vi hadde med Hedda sin nye MTB og May Britt sin nye el-sykkel, mens Steinar leide sykkel i Innbygda. Litt vekslende vær, men det ble tre fine sykkelturer. Mye opp og ned, så Hedda og Steinar fikk kjørt seg, mens May Britt cruiste forbi oss på sin el-sykkel.
Resten av sommeren ble stort sett brukt på hytta ved Mortsjølungen, der vi fikk gjort en del nødvendig vedlikehold på hytte og tomt. Innimellom dette hadde vi hyggelig besøk av May Britts familie fra Sandnes, Michael, Stine, Melissa og Steinars bror Terje. Og det ble tid til tur til Kongsvinger festning, Børliplassen og masse bading og fine sykkelturer også.
Vi fikk også lagt inn et hyggelig besøk på den flotte hytta til Jan Eddy og Kristine ved Syndin. Flotte dager med fine turer i fjellet, god mat og drikke og hyggelig samvær. Og jammen ble det ikke et besøk til her i oktober, denne gangen med flere andre korpsvenner og med rakfiskkveld på
Syndinstøga!
Årets andre og kanskje aller største høydepunkt kom i august da May Britt ble bestemor! De stolte foreldre Michael og Stine brakte lille Liam til verden 6. august. Gjett om stas! Hos oss og hos tante Melissa og oldeforeldre Britt og Torkild. Her har vi mye å glede oss til som barnevakter i årene som kommer. Melissa har forøvrig dagene fulle med masse å gjøre i advokatfirmaet DLA Piper, men har greid å få tid til å ta teoriprøven for sertifikatet, og er klar for oppkjøring i mars. I tillegg bruker hun mye tid i skog og mark og i fjellet, og var bl.a. på Trolltunga, Prekestolen, Kjerag, Via Ferrata i Loen og Rampestreken i Åndalsnes i sommer sammen med venner.
På Steinars side går alt bra med både Silje og Hedda. Silje måtte en periode få dagpenger fra NAV, som daglig leder for Kaffebrenneriet på Saga kino. Her måtte de holde stengt en lang periode, men er nå åpent igjen og besøket i ferd med å ta seg opp igjen. Silje har personalansvar for flere ansatte og har tross sin unge alder tatt slike utfordringer på strak arm.
Hedda går i 3. klasse på Elvebakken VGS, og har en del “hjemmekontor” og Teams-basert undervisning men også vanlige timer på skolen. Hedda har helt siden ungdomsskolen vært langt fremme på bruk av digitale verktøy, og har derfor ingen problemer med å innrette seg, men i likhet med andre savner hun den faste kontakten med medelever og lærere. Hun får også dagene til å gå ved siden av skolearbeidet, og har to dager i uken hvor hun jobber som privatlærer i et engasjement gjennom bydelen, for tiden underviser hun i matematikk. Hedda er i likhet med Silje glad i være ute i naturen, og er ofte den som tar initiativ til ski- eller sykkeltur. Det er selvsagt pappa glad for! Dessuten har hun begynt å øvelseskjøre og lese til teoriprøven.
Nå er jula like rundt hjørnet, og den blir annerledes her i Oslo som i resten av landet. Det blir reduserte selskapeligheter, men vi får god tid til å være sammen og puste ut, og kanskje reflektere litt over året og det faktum at de endringene vi må forholde oss til er for bagateller å regne sammenliknet med hvordan mange andre har det. Vi håper som vanlig på at skiføret omsider viser seg litt mer stabilt og lengter etter å komme ut i løypene.
Vi ønsker alle en god og fredelig jul og et nytt år der vi forhåpentligvis kan treffe hverandre under trygge forhold igjen.
Hilsen oss på Voksenkollen - Hedda,May Britt & Steinar
