
I dag har jeg vært på Sandvikshytta med to kompiser og gjort vinterklart ute og inne. Dvs., det er fortsatt ryddearbeid igjen inne etter en større dugnad med maling oa. tidligere i høst. Men det er bare småting, så vinteren kan egentlig bare komme den, og med den forhåpentligvis mange skiløpere på besøk på hytta.

Utendørs er båten nå tatt opp, dvs - vannstanden var så lav at den alt lå på tørt land. Det er faktisk lavere vannstand enn jeg noen gang kan huske å ha sett her inne. Det samme gjelder Store Sandungen. Noe skyldes nok at det har falt lite nedbør de siste månedene, men det kunne nok vært kompensert for ved å justere gjennomrenningen i dammene. Så det er nok en god grunn til dette. Fordelen med lav vannstand er at det er lett å gå langs land og at det dukker opp nye fiskeplasser. På den annen side flytter jo fisken seg utover. Men noen av de mest vellykkete fisketurene her inne har vært ved lav vannstand akkurat på denne tiden av året,

Men i dag glimret fisken med sitt fravær i den sure blåsten og regnværet og 2-3 grader i lufta. Selv på den flotte fiskeplassen som den lave vannstanden avdekker på odden nord for Sandvikshytta var det dødt. Dette er også en av de fineste teltplassene ved Katnosa og hyppig i bruk. Og dessverre - det bærer omgivelsene preg av. Selv her inne i verneområdet griser fok noe forferdelig - ølbokser, plast og annet søppel ligger strødd, tilmed glasskår. Jeg begriper ikke at folk som bruker naturen som tumleplass ikke kan ta med seg søppelet sitt hjem igjen. Selv ute på øyene i Katnosa er det sommerstid mye søppel å se, og dette må nødvendigvis komme fra kanoturistene.
Vi ryddet alt vi så av søppel mellom odden og hytta og varmet oss med kaffe og boller innendørs før vi forlot stedet for antagelig siste gang i høst. Neste gang antagelig på pilketur i romjula!