En digital julehilsen

Så var jula der, og enda mer "som julekvelden på kjerringa" enn året før kan det virke som. Da var tiden også kommet til de årlige julekortene og julehilsenene, og som alltid er jeg for sent ute. Her om dagen så jeg for meg prosessen - finne et eller flere passende bilder fra året som har gått, laste dem opp til Eurofoto og komponere et kort, bestille trykte kort med konvolutter, skrive ca. 30 kort med personlig hilsen til alle, finne postadressene, putte i konvolutt, frankere og sende. Puh! Man kan bli svimmel av mindre oppe i alt annet som skal gjøres.

Så slo det meg at jeg i egenskap av å være offentlig IKT-arbeider kanskje i år skal prøve å følge opp Digitaliseringsrundskrivet på hjemmebane også, i hvert fall som et forsøk - selv synes jeg jo det er hyggelig å få julekort som kan settes på peishyllen eller legges i "Julepost" folderen som vi alltid henger opp. Men da får vår egen lille "virksomhet" her oppe se hva rundskrivet sier og forsøke å omsette det til julehilsenen min i år:

• Virksomheten skal ta i bruk Digital postkasse til innbyggere innen utgangen av første kvartal 2016. Dette gjelder utsending av post til innbyggere som har valgt digital postkasse og som ikke har reservert seg.

Burde rekke det med god margin, jeg starter jo nå. Mitt reservasjonsregister er foreløpig tomt, og jeg tror jamen at nær 95% av julekortmottagerene mine har en "digital postkasse". Ser lovende ut dette. Men hva med de siste 5%?

• Har innbyggeren verken valgt postkasse eller reservert seg mot digital post, kan post fortsatt sendes til Altinns meldingsboks.

Hm, spørs hvor kult det er å få julekortet som Altinn-melding for disse fem prosentene, men hvem vet - kanskje om noen år, eller levert i Sikker Digital Postkasse? Inntil videre tror jeg denne virksomheten velger den grønne gammeldagse postkassen for de siste fem prosentene ..

Er jeg da klar til å skrive om det dette egentlig skulle handle om?

Vent litt. Innenfor digitalisering snakker man ofte om forskjellige modenhetsnivåer, der første nivå ofte omtales som det å "sette strøm på skjemaer". I den gamle julekortprosessen min brukte jeg riktignok digitale verktøy til å lage kortet men der stoppet det. Nivå 1 åpenbart.

Bedre blir det vel hvis man bruker e-post og sender med et julebrev som vedlegg? Jeg fikk nettopp et hyggelig slikt brev i dag og det er alt printet ut, lest og plassert i "Julepost" folderen. Nivå 2.

Kan vi gjøre det enda bedre? Vedlegg er en vederstyggelighet mener noen, i hvert fall når de er store. De stjeler båndbredde på nettet og de fyller opp alle mulige e-postkasser med en egen kopi. Så kanskje legge julebrevet et sted på nettet da og linke til det i stedet? I Dropbox, en blogg el.? Smart, nivå 3.

Nå begynner det å hjelpe, men fortsatt må jeg jo sende en e-post til hver enkelt mottager? Og i år hadde jeg tenkt at de skulle få den samme hilsenen, ergo en kopi sendt mange ganger. Så, i stedet for å sende innholdet til mottagerene, greier vi kanskje å "sende" mottagerene til innholdet i stedet, og dermed komme oss til nivå 4? Ja, det greier vi, og du som leser dette har med stor sannsynlighet blitt "sendt" hit allerede så du vet hva som har skjedd. Digitalt innhold og heldigital prosess! Da er vi klare.

Julehilsen fra Voksenkollen

En omdreining til på årshjulet vårt er gått, og det er mange av de samme innslagene som går igjen - skiturer i Oslomarka så ofte som mulig, vinterferie på Lygnasæter, påskeferie på Grønolen på Beitostølen, delt sommerferie mellom Hellas, hytta og Italia (Sardinia) og ellers en hektisk arbeidshøst for både barn og voksne.

Det er allikevel noen større og viktige begivenheter som preger året vårt. Det første er at Hedda begynte på ungdomsskolen, og ikke en hvilken som helst skole - nemlig Humanistskolen. Her snur man opp ned på mye av det man tar for gitt (og er prisgitt) i den offentlige skolen. Og apropos digitaliseringsnivå - Humanistskolen er nok på nivå 4 allerede! Vi kommer garantert til å høre mer om og fra Humanistskolen i året som kommer, men det viktigste for meg er den modenheten og brede ballasten Hedda alt har fått, samtidig som hun synes det er spennende og morsomt å gå på skolen.

Men jeg har også fått en helt ny hverdag som virksomhetsarkitekt og løsningsarkitekt i Statens vegvesen siden mai 2015. Det er enorme forskjeller mellom det å jobbe i en offentlig virksomhet med over 7000 ansatte med en IKT-avdeling på ca 350 personer, fra det å komme fra en privat bedrift med 10-15 ansatte. Man kan si mye om dette, men det mest spennende for meg er nok den store faglige bredden jeg har møtt blant nye kollegaer, sammen med muligheten til å få brukt mer av min egen breddekompetanse på et variert sett med utfordringer. I tillegg er det spennende å jobbe i en etat med et så stort og viktig samfunnsdrag, og som samtidig opererer i en sektor der innovasjon og digitalisering skjer på alle områder hele tiden (i bilen, på og rundt veien).

Silje har kommet til 2. klasse på Blindern videregående skole, og merker også at det drar seg til på flere fronter. Det er mer skolearbeid og mer tid må brukes hjemme og i helgene. Samtidig har planlegging av russetid for lengst begynt, med bussprosjekt og aktiviteter for å finansiere bussen. Silje har ikke lyktes å få seg fast ekstrajobb, men har igjen fått jobb som instruktør på Skiforeningens barneskiskole i januar og februar.

Nå mangler bare snøen, for julestemningen er foreløpig fraværende her oppe. Plaskregn i går og vått, grått og trist i skog og mark. Det er veldig mange år siden vi kan huske forhold noe i nærheten av dette. Vi får håpe at været kan endre seg i vinterlig retning etter hvert, og i mellomtiden får vi finne på andre ting.

Vi ønsker alle en god, og fremfor alt - en mest mulig analog jul!

PS. Gevinstrealiseringen? Digitaliseringsrundskrivet er opptatt av såkalt "gevinstrealisering", og for meg ble gevinsten spart tid og tid til tur i skogen lille julaften, spart porto og papir og muligheten til å nå ut til flere. Så hår jeg håpe at jeg ikke stjal for mye av din tid i dine juleforberedelser.

Noen bilder fra året som har gått

Første skitur 25. desember 2014 på Bislingflaka

Fra vinterferien på Hadelandsåsen

Sandvikshytta, Katnosa - slike forhold drømmer vi om

Fine og avslappende dager på hytta - med ANALOGE aktiviteter

Katnosa avlegges besøk flere ganger i året - her en fin junikveld

Hedda lærer å ro og mestret fort triksene! 

Vi hadde en super uke på Sardinia i juli - her fra båttur langs østkysten

Tur til Hornsjøen i Gausdal med gode naboer - en årviss foreteelse

Besøk i Oslos nye bydel i Bjørvika og restaurantbesøk på Cargo

Gamle helter ruster ikke :-) Blues Brothers kjenninger avsluttet korpsets "kammerkonsert" i desember, i form av gamle arrangementer fra "Blue Finger" - med 3/4 av datidens blåsergruppe inntakt fortsatt!

Er det læreren eller eleven som er problemet?

Like sikkert som at høsten er her, dukker skoledebatten opp igjen etter sommerferien. Nå er det i tillegg kommunevalg og med rike muligheter for posisjonering av lokale forhold og resultater på nasjonale prøver og andre undersøkelser. Og i rikspolitikken har nå heldagsskolen og matematikk i barnehagen vært oppe til diskusjon. Tiltakslisten for "en bedre skole" er i det hele tatt lang hvis vi ser det over tid.

Men i denne tiltakslisten er det et viktig perspektiv som oftest mangler. Det er et ensidig fokus og en antagelse om at problemet ligger hos tilretteleggeren og avsenderen - altså hos skolen og læreren. Er det så sikkert? Jeg etterlyser en korrelasjon mellom f.eks. Pisa-resultatene og trekk i samfunnsutviklingen i ulike land, og som påvirker selve rammebetingelsene for læring.

En slik rammebetingelse er nødvendigvis at eleven må være villig til å lære, må skjønne viktigheten av det og ha kunnskapen - dvs, han må "lære å lære". Sagt på en annen måte så hjelper det ikke hvor gode lærerne er eller hvor mye matteundervisning som gis hvis elevene ikke er mottagelige for å absorbere dette. Jeg har ingen tall som underbygger at dette er en rotårsak til mange av problemene, men jeg har til gjengjeld observasjoner over lang tid som underbygger dette. De viser at mange rett og slett bruker altfor lite tid på skolearbeide, og er altfor lite nysgjerrige på å lære nye ting utover det som leksene definerer.

Så må man se på hva som er årsakene til dette. I DN lørdag 15. august hadde Eva Grinde en interessant artikkel som adresserte noe av dette. Der viste hun til undersøkelser som så på hva som var karakteristisk for land som gjør det bra på Pisa, i dette tilfelle Polen, Finland og Sør-Korea. Investering av mye tid på skolearbeid og forståelse av viktigheten av kunnskap var f.eks. fellestrekk i disse landene. I Norge har muligens enhetsskolen gjort elevene passive og tilfredse med å være middels. Sammen med presset de utsettes for fra sosiale medier, kjønnspress og utseende, fordummende TV-kanaler mm. er dette effektivt med på å drepe nysgjerrigheten og kreativiteten.

Kanskje både vi foreldre og skolen og lærerne skulle jobbe mer med disse rotårsakene i stedet for å dytte enda mer innhold ned i en kanal som allerede er overfylt av andre ting? Kanskje jobbe mer med generell almendannelse og tiltak for å gjøre barna nysgjerrige på å lære? Og det handler ikke bare om matematikk. I fremtiden vil vi mer enn noensinne trenge kreativitet og tverrfaglige perspektiver for å møte nye utfordringer. Noen har skjønt det før oss, men det ser ut til at vi har glemt det i all vår selvtilfredshet og metthet.